Sak 101/20-123, 20.10.2020
Anmeldelsen:
Et politidistrikt meldte om at en tjenesteperson (A) fra et annet politidistrikt hadde søkt i en straffesak som de selv etterforsket. Den siktede i saken (B) hadde i avhør opplyst å ha snakket med en venn som arbeidet i et annet politidistrikt om saken og at det «var han som hadde lært ham å skyte med haglen».
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at A hadde opptrådt straffbart. B hadde selv tatt kontakt med A og fortalt at han hadde kjørt i påvirket tilstand og at politiet hadde tatt beslag i en hagle som stod fremme i boligen.
A ble bekymret for B idet blodprøven viste at han hadde vært meget alkoholpåvirket – i kombinasjon med at han hadde våpenet fremme i boligen. Av den grunn søkte A i Bs straffesak og hadde deretter samtaler med ham om graden av påvirkning og hvorfor våpenet lå lett tilgjengelig i boligen. A fant deretter ikke grunn til å melde fra om dette til ansvarlig etterforsker eller påtalejuristen i det andre politidistriktet på saken. Spesialenheten la vekt på at As intensjon strengt tatt var begrunnet i den hjelpeplikt politiet har etter politiloven § 1 annet ledd, § 2 nr. 4 og § 12.
B hadde også spurt A om hvilken straff han kunne forvente i sakene sine, og A hadde da undersøkt dette med en påtalejurist på arbeidsplassen sin.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil.
Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.
Administrativ vurdering:
Saken er sendt til politimesteren for administrativ vurdering både i personalsporet og for læring.