Sak 724/20-123, 22.03.2021
Anmeldelsen:
Spesialenheten opprettet sak i forbindelse med gjennomgang av et videoopptak fra overvåkningskamera i etterforsking av en annen sak. A og en kamerat ble pågrepet av politiet mistenkt for ran. Det kunne av opptak fra overvåkningskamera som filmet pågripelsen, synes som at tjenesteperson B tråkket på foten til A mens han lå på bakken på siden/ryggen med håndjern. B tok også tak rundt As kjeve/hake.
Åsted: Offentlig sted, på dagtid
Oppdrag: Pågripelse
Ruspåvirkning: Ja
Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet tråkket på As fot og tok tak i hans kjeve/hake
Skader: Ingen dokumenterte fysiske skader
Spesialenhetens vurdering:
Det er ikke tvil om at B satte foten sin opp på As fot mens han lå på bakken og tok tak i hans hake. Denne maktanvendelsen er objektivt sett å anse som en kroppskrenkelse. Spørsmålet var om kroppskrenkelsen likevel var lovlig.
Spesialenheten opprettet sak fordi det ut fra opptaket fremsto som unødvendig å tråkke på A, og at det i en viss grad også syntes å ha et preg av straff. B forklarte at han gjorde det for hindre A i å sparke ham eller kollegaene, og var et alternativ til å bøye seg ned og å holde på bena. A hadde umiddelbart forut gjort et utfall og ble lagt i bakken av to andre tjenestepersoner.
De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig. Selv om politiets erfaringsgrunnlag tilsier at tjenesteoppdrag i det området hendelsen skjedde, ofte kan være både krevende og tidskritiske, må nødvendig maktbruk forankres i en konkret vurdering av situasjonen.
Spesialenheten var i tvil om Bs bruk av makt var nødvendig sett i lys av at det allerede var flere tjenestepersoner som hadde kontroll på A og at A lå i ro. Spesialenheten mente også handlingen fremsto som mindre egnet til å oppfylle formålet om å sikre seg og kollegaene mot spark, og dette er heller ikke en teknikk som er omtalt i Politihøgskolens bok om arrestasjonsteknikk. Det å bruke foten og egen kroppsvekt innebærer også en risiko for skade på den pågrepne. Det var imidlertid ikke holdepunkter for at B tråkket hardt eller brukte uforholdsmessig tyngde mot As ben. B flyttet foten vekk etter ca. 10 sekunder. Det var heller ikke bevist utover rimelig tvil at B opptrådte straffbart ved å ta tak i As hake/kjeve for å få øyekontakt med ham for å få ham til å stanse med truslene og ukvemsordene.
Etter en samlet vurdering fant Spesialenheten det ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde opptrådt straffbart.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.
Rettslig grunnlag: Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.