Sak 292/19-123, 05.11.2020
Anmeldelsen:
Det var i anmeldelsen anført at politiet, i strid med beslutning fra Oslo tingrett, hadde gjennomgått elektronisk materiale sikret ved ransaking hos tolken A. Ifølge tingrettens beslutning kunne politiet gjennomgå materialet, men måtte slette eller oversende til tingretten materiale de kom over, dersom det var indikasjoner på at det kunne inneholde taushetsbelagte opplysninger. Politiet oversendte deler av materialet til tingretten for gjennomgang fordi politiet selv mente det kunne inneholde taushetsbelagte opplysninger. Før materialet var gjennomgått og ferdig sortert av tingretten, fortsatte politiet gjennomgangen av det. Dette var mulig fordi politiet selv satt på både det originale materialet og en sikkerhetskopi som ikke var oversendt retten.
Spesialenhetens vurdering:
Saken reiser spørsmål ved om politiet/påtalemyndigheten ved politiadvokat B og tjenesteperson C hadde opptrådt straffbart ved ikke å slette eller sette politiet ut av besittelse av filer med mulig taushetsbelagt innhold. Filene var sendt til tingretten for siling/gjennomgang. Det var også et spørsmål om den etterfølgende gjennomgangen av tingrettens sladding var straffbar.
Det er et grunnleggende krav at politiet og påtalemyndigheten lojalt følger domstolens beslutninger. Domstolens avgjørelser må respekteres selv om de oppfattes som uriktige, og uansett hvilke uheldige konsekvenser de måtte medføre for etterforskingen. Brudd kan aktualisere straffansvar etter straffeloven § 172.
Spesialenheten mente det ikke var bevist utover rimelig tvil at B og C kunne straffes for grovt uaktsom tjenestefeil.
Spesialenheten vektla at silingsprosessen ikke er regulert i straffeprosessloven, og at domsavgjørelser bidrar til en stadig utvikling på området. Spesialenheten mente det heller ikke var tvil om at det er uløste praktiske og tekniske utfordringer ved gjennomføringen, noe som var synliggjort i denne saken.
Hvordan tingrettens beslutning konkret skulle forstås, ble senere klarlagt ved tingrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Spesialenheten mener at de etterfølgende rettslige prosessene viste at det ikke forelå slike klare pålegg/beslutninger fra retten som utover rimelig tvil kunne bevise straffbare brudd på tjenesteplikt.
Spesialenheten bemerket også, selv om det ikke var av avgjørende betydning, at tingretten gjennomførte en fornyet sladding av materialet og endret sladdingene i samsvar med politiets initiale anførsler.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag: Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.