Sak 199/20-123, 30.09.2020
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenestepersoner ved Sør-Vest politidistrikt for trakassering og dårlig behandling. A opplyste at han ble stanset i en bil sammen med kameraten B. Politiet oppfattet B som ruset og mente at B hadde tilhold hos A og besluttet derfor at det skulle gjennomføres ransaking på As bopel. A mente at politiet ikke hadde anledning til å ransake bopelen hans. Ifølge A var ikke B ruset. A mente at politiets fremgangsmåte for å gjennomføre en ransaking på hans adresse var et eksempel på urimelig politipraksis.
Spesialenhetens vurdering:
Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten mente at det ikke forelå objektive holdepunkter i saken som talte for at politiadvokaten som hadde besluttet ransaking la vekt på utenforliggende hensyn eller utviste et så vidt mangelfullt påtaleskjønn ved beslutningen om ransaking at det kunne lede til en konklusjon om straffansvar. Spesialenheten fant det heller ikke bevist at politiet opptrådte straffbart ved at As adresse ble ransaket. I den forbindelse så Spesialenheten hen til at politiet og påtalemyndigheten hadde flere opplysninger som tydet på at B hadde tilhold hos A.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.