Sak 636/20-123, 15.12.2021
Anmeldelsen:
A anmeldte patruljen som stanset henne i bil for ulovlig kontroll og ulovlig ransaking. A mente at hun ble stanset uten grunn og politiet ransaket uten hjemmel. Hun hadde også meninger om politiets behandling av smittevernreglene for covid-19.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten la til grunn at politiet stanset A fordi hun hadde kjørt for fort, uten at de hadde fått godkjent hastighetsmåling. A snakket i telefonen da politiet tok kontakt med henne. Hun sa gjentatte ganger i telefonsamtalen at hun var stanset av politiet, og politiet mistenkte at hun ved disse uttalelsene varslet om at politiet var på stedet. A virket stresset, klarte ikke å gjennomføre tegn- og symptomtest, og politiet mistenkte ruspåvirkning. Søk i politiets registre viste at hun tidligere hadde vært siktet i flere narkotikasaker. Eieren av bilen var også omhandlet med flere narkotikasaker. A opplyste å bruke medisiner, men det var uklart hvilke. Hun ønsket først ikke å gjennomføre Dräger Drugtest. Tjenestemennene besluttet å ransake As veske og bilen fordi de mistenkte bruk og/eller besittelse av narkotika. De gjorde ingen funn. Etter hvert sa hun seg villig til å gjennomføre en hurtigtest/spyttprøve. Testen var negativ. Tjenestepersonene besluttet å ikke fremstille A for blodprøve fordi mistanken om ruspåvirkning var svekket. Hun ble dimittert.
Spesialenheten mente det ikke var tvil om at politiet hadde anledning til å stanse og kontrollere A. At hun var mistenkt for å kjøre i høyere hastighet enn tillatt, var en legitim grunn til å stanse henne, og hun pliktet å vise førerkort. Med bakgrunn i politiets beskrivelse av hvordan A fremsto og at de oppfattet henne som ruspåvirket, var det heller ingen holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart ved å gjennomføre testing for om mulig å avklare om hun kjørte bil under påvirkning av rus.
Spesialenheten mente det i anmeldelsesdokumentet kunne ha fremkommet tydeligere om tjenestepersonene mistenkte A for bruk av narkotika eller om de også mistenkte oppbevaring. Med bakgrunn i tjenestepersonenes forklaringer oppfattet Spesialenheten at de også mistenkte A for besittelse/oppbevaring av narkotika. Spesialenheten la til grunn deres opplysninger/forklaring om bakgrunnen for mistanken. Med bakgrunn i dette fant Spesialenheten ikke bevis for at tjenestepersonene ved deres vurderinger av mistankegrunnlaget eller vurdering av egen kompetanse til å gjennomføre ransakingen, hadde opptrådt på et vis som kunne innebære tjenestefeil.
Smittevernreglene må holdes opp mot politiets mulighet til å gjennomføre lovlige tjenesteoppdrag, og opptreden ga ikke grunnlag for straffansvar.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag: Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.